Mange følelser kommer fram når noen som står en nær dør. I tillegg til de mange følelsene i en slik situasjon, kommer de mange praktiske gjøremålene. Mange opplever det vanskelig i sorg og savn å samle tankene og huske alt som skal gjøres. Da er det godt å oppleve støtte fra familie, slekt, venner og naboer. Forhåpentligvis kan denne orienteringen også være hjelp og veiledning i en vanskelig tid.

​

En person skal stå som ansvarlig

I henhold til gravferdsloven er det én person som skal sørge for gravferden. Det vil si at vedkommende skal ta de nødvendige beslutninger. Hvis nærmeste pårørende ikke kan eller vil være den som skal sørge for gravferden, må det gis skriftlig fullmakt fra vedkommende til den som tar dette ansvaret.

 

Begravelsesbyrå

Begravelsesbyrået forplikter seg til å følge strenge, fastsatte krav og bestemte etiske regler, som blant annet bygger på hensyn og verdighet i utføringen av yrket. Etter disse reglene har blant annet personalet taushetsplikt om personlige forhold. Det anbefales å kontakte et begravelsesbyrå, men vit at det også er mulig å ordne mye selv.

​

Tid og sted for gravferd og sorgsamtale

Begravelsesbyrået kontakter kirken og avtaler tid, sted og prest for gravferden. Ulike kirker kan ha faste begravelsesdager. Etter at kirken har fått melding om gravferden vil man bli kontaktet av presten for å avtale sørgesamtale.

​

Sørgesamtale

I sørgesamtalen avtaler man med presten hva som skal spilles, synges og sies under gravferden. Hvis man ønsker å holde minneordet selv, er det en både rom og mulighet for det. Ønsker man heller at presten holder minneordet er det viktig at presten får vite mest mulig om den avdøde. Under sørgesamtalen informerer presten også om menighetens øvrige sorgarbeid.

 

Begravelse

I en begravelse gravlegges den avdøde. På graven settes det opp et kors med den gravlagtes navn, hvis dette er bestilt hos begravelsesbyrået. Visne kranser og blomster fjernes etter en tid, og når jorda på en kistegrav har sunket tilstrekkelig vil kirkegårdsbetjeningen sørge for planering og tilsåing, slik at alt er klart for oppsetting av gravstein.

 

Bisettelse

I en bisettelse kremeres den avdøde ved at kisten brennes i krematoriet. Den som har fylt 15 år, kan selv avgjøre om man vil bli kremert. En slik erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert. Dersom det ikke finnes noen erklæring, kan man likevel kremere den døde, med mindre det er kjent at dette var i strid med ønsket til den avdøde. Ved kremering blir ikke blomstene på kisten brent. Kremering skjer vanligvis noen dager etter bisettelsen.

​

Valg av gravsted eller urnenedsettelse

Ved gravlegging kan man enten velge enkel kistegrav eller festet gravsted. En enkel kistegrav gir plass til en kiste. Et festet gravsted gir vanligvis plass til to kister. Når avdøde var gift, velger mange å feste grav til gjenlevende ektefelle. Bruk av eksisterende eller festet gravsted forutsetter samtykke fra festeren. Ved kremasjon kan man velge urnegrav. I ettertid av bisettelsen blir man kontaktet av gravferdsetaten angående tid og sted for urnenedsettelse. Urnen skal settes ned innen 6 måneder etter dødsfallet. Det er mulig for de nærmeste å ta del i denne handlingen, og hvis ønskelig kan også prest medvirke. Urnenedsettelsen kan også foretas uten at noen av de nærmeste er til stede.

 

Dødsannonse i avisen

Begravelsesbyrået kan være behjelpelig med dødsannonsen. Ønsker man å gjøre det selv er det naturlig å ta kontakt med den eller de aviser man ønsker å benytte seg av. Avisene har sine innleveringsfrister som det er viktig å være klar over. Hvordan man setter opp annonsen kan man få mye hjelp til ved å se på hvordan andre har gjort det tidligere.

​

Båreandakt og syning

Presten står gjerne til tjeneste med båreandakt som er en enkel samlingsstund for den nærmeste familien ved båren. Dette kan kombineres med syning av avdøde. Mange pårørende som har sett den døde, etter at personen er lagt i kiste, er i ettertid takknemlig for det. Det å se den døde er viktig for sorgprosessen og er en hjelp til å akseptere det som har skjedd. Derfor er det verdifullt, men det er pårørende selv som avgjør om man ønsker dette. Dersom den døde er på sykehus eller sykehjem, kan båreandakten og syningen skje der.

 

Blomster eller minnegave

Døden skal ikke forskjønnes, men blomster er en måte å hedre den avdøde på. De fleste vil derfor bruke blomster når de pynter til gravferd, men det bør vises måtehold i bruk av blomster, kranser og liknende. Det mest praktiske er å benytte begravelsesbyrået, men man kan også ta hånd om blomsterkransene selv. Noen ønsker en minnegave til et formål den avdøde har hatt et nært forhold til istedenfor blomster til pårørende og ved kisten. Det bør da framgå av dødsannonsen hva man ønsker.

​

Sang og musikk

Det kan spilles meditasjonsmusikk på orgel før gravferden innledes med klokkeringing. Dette må avtales på forhånd i sørgesamtalen. Hvis man ønsker ekstra sang eller musikk, må pårørende selv gjøre avtale med sanger og musiker. Som oftest kan begravelsesbyrået være behjelpelig med dette. Organisten skal orienteres, og kan også være behjelpelig med råd. Det er mye fin musikk og mange fine salmer som høver seg godt som solistinnslag eller instrumentalmusikk i en gravferd, samtidig tilsier kirkerommets karakter som et sakralt rom at ikke all musikk og enhver sangtekst egner seg. Blant annet er det ikke rom for å spille av musikkopptak. Organist og prest skal godkjenne all sang og musikk som brukes under gravferden.

 

Salmevalget

Det er ikke alltid like lett å velge de riktige salmene til en gravferd. På en slik dag er man opptatt av å finne de riktige ordene og kjente melodier. Begravelsesbyrået eller presten kan være til hjelp her. I følge ordningen skal det velges fire salmer. Tre inne i kirken og en ute ved graven. Det er vanlig å få trykket opp salmeark via begravelsesbyrået, men man kan også benytte kirkens salmebøker gratis.

 

Gangen i gravferden

Gravferd etter kirkens ordning er en kirkelig handling av gudstjenstlig karakter. Selv om den er fastlagt er det fullt mulig å sette sitt personlige preg på det som skal skje.

 

Gangen i en gravferd er slik:

-    Klokkeringing

-    Preludium/solistinnslag

-    Salme

-    Inngangsord og bønn

-    Minnetale

-    Salme/musikkinnslag

-    Skriftlesning

-    Salme

-    Kort preken

-    Bønn

-    Herrens bønn

-    Salme

-    Postludium/utgang.

Ute ved graven (ved bisettelse inne) fortsetter det slik:

-    Salmevers

-    Bønn

-    Kisten senkes

-    Jordpåkastelse

-    Skriftlesning og velsignelse

-    Salmevers

​

Utbæring

Etter gravferdshandlingen bæres kisten ut. Til dette må det velges 6 bærere.

​

Minnesamling

For noen er det et ønske å invitere alle som har vært med i gravferden til en minnesamling etterpå. Omstendighetene rundt dødsfallet kan også være med å avgjøre om man vil ha minnesamvær eller ikke. 

​​

Gravferdsstønad

Gravferdsstønad er behovsprøvd og skal dekke faktiske, nødvendige utgifter til gravferden. Utgifter til minnesamling regnes ikke som faktiske utgifter. Hvis den avdøde var over 18 år blir stønaden avkortet mot formue, tjenestepensjon som blir utbetalt til avdøde måneden etter dødsfallet, forsikringsbeløp, stønad fra fagforening, og liknende som blir utbetalt som følge av dødsfallet. Hvis avdøde var under 18 år blir det gitt en uavkortet gravferdsstønad uten behovsprøving. Stønad til båretransport blir gitt når et medlem av folketrygden dør i Norge og båren med den avdøde må transporteres over en strekning som er lengre enn 20 km. Nødvendige utgifter ut over egenandelen blir dekket. Det blir også gitt stønad til gravferd og båretransport etter spesielle regler når dødsfallet har skjedd i utlandet.

​

​

Oppslagsverk: 

Vi har samlet noen relevante linker nedenfor, for å dele mer relevant informasjon med dere.